søndag 12. november 2017

Gresk stil
Laget av: Kristoffer Fredriksen

Leireskjærer
Jeg startet med å bruke en leireskjærer til å skjære ut leirekvadratet som jeg skulle bruke.Grunnen til at man bruker en leireskjærer er for å få en rett flate slik at neste person som skal få leire også skal få en rett leireflate. Dette er for å utnytte den leiren man har på den beste måten. En leireskjærer bruker man slik at man tar hvert av håndtakene i hver hånd og lar metallståden gli gjennom leiren, slik at den blir delt og kuttet rett.

Når man skal forme leiren er det viktig at man har kjevle og trepinner klart. Leiren skal legges oppå en type stoff-duk. Det er for at leiren ikke skal kunne sette seg fast i bordet. Under duken kan det også være en fordel å bruke en treplate for å få leiren helt rett og flat i bunnen. På sidene av leiren skal det ligge to trepinner med høyde på ca 1,5cm. Dette er fordi at når man begynner å kjevle leiren er det den høyden leirebiten skal ha.

Her har jeg skjært ut den ferdig kjevla leiren. Jeg skar leiren ut med en kniv ettersom jeg hadde en kvadratisk skisse av papir som jeg hadde lagt over leiren. Leiren er ca 1,5 cm høy og har en kvadratisk form. Det er denne kvadraten vi skal lage tekstur på med søyler og greske symboler. 
Modelleringspinner
Modelleringspinner er det jeg har brukt som verktøy i denne prosessen. Blant annet det å feste klister slik leiren vil sitte fast på den andre leiren og for å kunne dytte sprekker og leire sammen slik at det får en helhetlig form. Jeg bruker også dette verktøyet til å lage streker og detaljer i leiren.
Slynger
Slynger har jeg brukt for å skrape ut leire for å få en dybde og for å skrape inn en tekstur. Det er veldig viktig å bruke disse verktøyene, hvis man holder på med å lage teksturer og for å risse inn mønster. Slynger kan brukes til å lage ting fra øyne, vaser med design, kopper med mønstre og mange andre ting man kan pynte opp ved hjelp av teksturer man lager.
Her av de tre mest kjente greske søylene: Dorisk helt til venstre, Jonisk den i midten og Korintisk den helt til høyre. Disse søylene er brukt for å lage universiteter, templer og andre bygninger der søylene står som historisk kunst.

Jeg vil fortelle litt om hver og en søyle

Dorisk Søyle:
Den doriske søylene ble først laget på ca 700 år f.Kr av stein. Gjennom hele antikken var doriske søyler de mest brukte byggverkene. En dorisk søyle er veldig tung, og har ofte en variert høyde. En dorisk søyle står rett på flaten den står på. Den nederste delen av søylen svulmer litt ut på midten,og har 16–20 rifler i seg. En dorisk søyle har en tydelig entasis, som betyr konvekse sider. midten av søylen har en ganske rett kropp, med disse riftene i seg. Hode på søylen er formet som en skål eller ett rundere fat.

Jonisk Søyle:
De joniske søylene ble utviklet øst i Hellas. Slik som den doriske søylen, er den også laget av stein. De mest kjente joniske søylene er fra Smyrna, og ble bygget ca 600år f.Kr. Templet Erekteion som ligger i Athen er et av de mest kjente eksemplene de beste utviklede joniske søylearkitekturene. Den Joniske søylen er også tynnere enn den doriske søylen. Noe av meningen med en jonisk søyle er at den skal se ut som at formen på kroppen er en halvt ut rullet pergamentrull med volutter. Søylen har også 24 dype innrisninger oppover søylekroppen. Hodet på søylen er en firkantet kloss med to krøller som krøller seg nedover fra sidene. Det kan også minne om en kanelsnurr.

Korintisk søyle:
De korintiske søylene har fått navnet sitt etter byen Korint. De eldste søylene av denne typen, er funnet i Apollontemplet i Bassae, ca 427 år f.Kr. Den har en veldig mye design på seg som blant annet består av akantusblader på selve søylekroppen, som er forma som ei korg eller en omvendt klokke. Korintiske søyler ser like ut fra alle de fire sider, mens de joniske er laget slik at de skal se best ut når den blir sett forfra. Den korintintiske sølen blir noen ganger kalt den kvinnelige søyleorden, fordi den brukes i de øvre søylegangene i Colosseum i Roma, og er den av de tre søylene som bærer minst vekt. Den Doriske søylen blir derfor sett på som mer mandig ,siden den bærer størst vekt.
Jeg valgte en Jonisk søyle fordi jeg synes den skiller seg ut og er veldig fascinerende å se på. Jeg tenker også at søylen er som abstrakt kunst, siden den består av så mange ulike uttrykk, og folk kan ha ulike meninger om hva de ser i den. For meg tolker jeg søylen som ett høy tårn som er bygd opp av gammeldagse fengselceller, og toppen er som en port til noe ekstatisk, noe fint, men som skal fremstå som en illusjon slik jeg ser krøllene, på hver side.

Her har jeg kjevlet ut formen til søylen, som jeg skulle legge oppå den firkantede flaten jeg allerede hadde laget og skjært ut. Den er formet slik som den joniske søylen. For å lage formen inni søylen har jeg brukt modellering spinner og som jeg har brukt til å prikke mønstre rundt formen til leiren.

 Dette er ferdig resultatet mitt av leirefiguren. Her kan du se at det er tekstur på kroppen til søylene. Jeg har vært veldig nøye på det å få en nøyaktig Jonisk søyle. Du kan se at jeg har laget en Jonisk søyle i midten som stikker ut av den kvadratiske leiren og med to Doriske søyler på høyre og venstre side. Nederst på kroppen til de Doriske søylene, så tenkte jeg det kunne være fint med noe tekstur mønstre for å få litt mer helhetlig dybde. I midten av søylene, så har jeg greske border. På høyre side, så har jeg meanderborder som det kalles og på venstre side har jeg oval bord.

 Det jeg prøver å få frem med denne leireskulpturen av søyler er at den midterste er den som livner opp det kjedelige, stemningløse rommet. Der veggene har sine firkantede og kjedsomme preg. søylene prøver å omfavne rommet med sin stive sjarm. Det viser at akkurat, om man hadde laget hundre slike søyler i dette rommet ville den spennende joniske søylen bare bli en glemt liten søyle i midten av ett hav av alt det like og ensformige.

Kilder jeg har brukt er:
snl.no
wikipedia.org

fredag 3. november 2017



Høstkrans, bukett og dekorasjon.

Laget av: Kristoffer Fredriksen.





Blomsterbukett

For å lage en blomsterbukett, må man først "spikke" bunnen av stilken på rosen, dette gjør man ved å skjære skrått nedover fra ca 2cm nede på stilken. Man må også fjerne de nederste bladene. Når dette er gjort, og man har fjernet torner og blader, kan man begynne å utføre en spiralteknikk på rosene. Dette betyr å legge to roser i kryss og så en i midten. Etter å gjort det, så skal man putte en rose i kanten og fortsette med å putte inn roser. Dette gjentar man til man har fått en fyldig og rund form. Det er også viktig at rosene har like høyder, og at ingen står høyere opp enn andre. Innimellom rosene plasserte jeg lyng og blader for å pynte opp, og gi flere farger til buketten. For at lyngen ikke skulle bli for høye eller for mye på ett sted, var jeg nødt til å klippe den til med klippetang. Bladene plasserte jeg ut fra sidene for å dekke andre rom og gi buketten en mer fyldig effekt.





Her kan man se at stilkene ligger i kryss for hverandre, og at jeg har brukt en grønn hyssing (som kalles bast) for å holde alt sammen.




Blomsterdekorasjon

Når man lager en blomsterdekorasjon, legger man først en oasis i vann. Oasis er ett grønt svampeaktig rektangel, som man bruker til å sette fast blomster og blader i. Den må være veldig våt og vannet. Oasisen må man skjære til slik at den får en rundere form, slik at dekorasjonen skal få en rund form. Dersom Oasisen hadde vært firkantet ville den fått en mer rektangulær form. Stilkene på rosene, blomstene og de små bladene skal skal presses ned i oasisen, på toppen, og delvis på siden. Dette er for å gjøre den veldig fyldig. Helt nederst på sidene presset jeg inn blader og lyng. Sluttresultatet gjør at oasisen ikke lenger er synlig, og at alt ser ut som en helhet. Selv synes jeg at en blomsterdekorasjon ser mest ut som en veldig fin plante.
Høstkrans

Dette er en halmkrans. Vi bruker dette for å beholde en rund form når vi lager en krans. Det er forskjellige årstider som man kan lage en krans. Vi har blant annet høstkrans og vinterkrans. Høstkransen har flere farger fra blader, som gule blader, røde, grønne og oransje. Vinterkransen har ikke blader på grunn av vinteren er for kaldt. Så da bruker man grantrær, kongler og annet til pynt. 


Vi fikk i oppgave å gå ut for å plukke blader og kastanjenøtter i en bøtte. Etter vi hadde gjort det, så skulle vi begynne å bruke bladene på halmkransen. Vi la det største bladet nederst, deretter la vi to andre mindre blader over. Det gjorde vi for å få en fyldig dekket krans. Sidene på kransen skulle også dekkes, og da måtte man ha en liten bukett med blader på yttersiden, midten og på innsiden. Da vi skulle feste bladene, så brukte vi en vikletråd som vi surret rundt bladene. Det var viktig å surre dem fra å ha en liten stilk på bladene, og over på tvers av bladet for å gjøre det penest mulig. Vikletråden skulle bare festes rundt halmkransen to ganger og så skulle man fortsette til kantene også var dekket. Når man skulle fortsette etter å ha dekt et felt, så måtte man fortsette å feste nye blader over vikletrådene. Innimellom, så dekket jeg til med lyng og det gjorde jeg ved å bytte på litt, med å feste dem i forskjellige felter. Det var viktig å sørge for at blader lå pent på halmkransen, og at lyngen kom fram på en riktig måte. Jeg la bladene i en skrå vinkel ettersom halmkransen var rund. Da fylte jeg halmkransen med etter den runde formen.  Da jeg hadde fylt alle feler på kransen og hadde bare slutten igjen, så sørget jeg for at de bladene jeg startet med, skulle gå tvers over vikletrådene jeg hadde helt mot slutten.


Kransen er nesten ferdig, og alt som gjenstår er å få satt på kastanjenøttene. Fargene i kransen viser tydelig høstperioden, med de gule, grønne og brune fargene. Innimellom er det små, røde blader også. Jeg har valgt å bruke disse fargekontrastene fordi høsten er tiden hvor de vakre fargene fra sommeren visner bort. Alikevel pynter lyngen opp med de klare rosa fargene sine som skaper ett mer livlig preg over den. Jeg ble veldig fornøyd med kransen min, fordi jeg synes den viser sterkt at selvom vi nå går mot kaldere tider kan det også være nok så vakkert med tankene på de varme høstfargene.


Her er sluttresultatet av høstkransen min. Jeg tok en stål trå og stakk den igjennom en kastanjenøtt. Så festet jeg kastanjenøtten i kransen min. Dette gjorde om og om igjen også festet jeg dem på ulike steder av kransen. Jeg puttet kastanjenøttene under bladet, for at det skulle se pent og ryddig ut. Hvis kastanjenøttene hadde vært mer synlig enn alt det andre, så ville ikke bladene og lyngen kommet like godt fram. Det er viktig å ha en balanse der alt skal komme tydelig fram, men at det ikke skal være noe som kommer mindre fram enn det andre.

Kranser har ofte en sterk betydning for mange. De blir ofte brukt til å pynte opp i seremonier som for eksempel begravelser. Folk pleier også å henge opp kranser utenfor døra si i adventstiden og romjulen, eller på høsten.   

søndag 29. oktober 2017



Utstyrs boks

Laget av: Kristoffer Fredriksen

Oppgaven innebærer å konstruerer og bygge en utstyrs boks. Boksen skal brukes til å kunne beholde alt utstyret. Jeg skal ha en størrelse på boksen som skal være målt opp i 20x20 som er en kvadratisk boks eller en rektangulær boks som har enheten 25x18.
Boksens hovedform skal deles inn i flere rom som man må regulere mellom størrelse/høyde etter utstyret slik det blir organisert. Etter man har konstruert boksen, så skal den dekoreres med papir, tapetslim, form/farge, maling og bilder.

 Hva gjorde jeg her?
Jeg valgte å lage en skisse tegning som var målt opp i 20x20. Inni boksen så er man at jeg har to rektangulære rom og 4 kvadratiske rom. Du kan også se at jeg har målt opp breddene inni skisse arket mitt. Høyden på veggene har jeg skrivet i liten skrift for å kunne lage skrå vegger. 

 Hva gjorde jeg her?
Dette er skisseboksen min som er laget av ark. Her måtte jeg måle opp nøyaktig mål fra arket med målinger. Papir veggene har jeg teipet sammen for å få dem til å sitte fast i hverandre. Etter at jeg har laget denne boksen, så kan jeg starte med den ordentlig boksen. Der må jeg gjøre akkurat det samme med å skjære papp og teipe sammen. Det er viktig å ha riktige målinger for å få boksen lik skisseboksen. 

 Hva gjorde jeg her?
På dette bildet, så vil jeg vise hvordan skrå veggen ser ut.


Hva gjorde jeg her? 
Her bruker jeg tapetslim for å lime fast avispapir på boksen min. Det er viktig å lime flere biter med avispapir for å få en fyldig dekorert boks. Ved å feste avispapir med tapetslim, så kan det også hjelpe med å ta et strøk over også med tapetslim, for å være helt sikker på at avispapiret vil sitte godt fast. Med å gjøre dette, så vil avispapiret være flatt og det vil ikke være noen bulker som er viktig for at det ikke skal være noen åpninger i avispapiret. 

Hva gjorde jeg her?
Etter jeg er ferdig med å bruke tapetslim for å lime fast avispapiret på boksen, så har jeg måtte gått igjennom grundig for å se om jeg har dekorert nøye nok. Det er viktig for å forsterke vegger og former på boksen. Jeg føler at jeg har brukt nok tid for å sikre meg en fyldig boks med avispapirer, god form og sterke vegger. Når man har blitt ferdig, så skal man la tapetslimet tørke slik at det stivner. Derfor så satte jeg det foran et lufteanlegg som blåste kald luft mot boksen min. Det tok ikke langt tid før avispapiret satt godt på og var tørt. 

 Hva gjorde jeg her?
På dette bildet, så ser jeg i ovenifra boksen for å se om størrelsene i rommene er korrekte størrelser. Rommene i bunnen av boksen skal ha nok plass for å kunne putte utstyret på skolen oppi boksen. Hvis bunnen ikke er flat, eller ikke er fylt med avispapiret tett oppi hjørnene, så kan utstyret stå skeivt og det vil ikke se ryddig ut. Derfor så har jeg vært nøye med å dekorere jevnt og fyldig med avispapir. Jeg kan se at jeg har organisert riktig størrelser også på dette bildet og teipet nøye sammen pappformene som er under avispapiret.

 Hva gjorde jeg her?
Jeg skulle velge meg to forskjellige typer fonter. Disse valgte jeg fordi jeg syntes de var unike og kunne minne meg om en type graffiti stil. Den øverste teksten ser ut som å ha bokstavene plassert i litt ujevne rekker/plasser og gjør at man kan se hver bokstav i fra en annen synsvinkel.
Dessverre så merket jeg at jeg hadde glemt en "R", etter jeg hadde brukt teksten, så jeg var nødt til å velge den andre teksten eller tenke på en annen kreativ idë av en font.
Den andre teksten minner meg om en tekst som ser ut til å fryse med snø eller at det er en graffiti tekst som malingen renner i fra. Alle har forskjellige ulike syn på hva en tekst kan vise og bety som mening. Men som regel så er tekster plassert i en type kategori av stil og bruk.  

Hva gjorde jeg her?
Jeg startet med å tegne fonter ved bruk av navnet mitt, slik at jeg kan bruke de til sjablonger senere. blomsterdekoratør kniven, legger jeg ved siden av, som er klar for bruk ved å skjære dem ut. 

 Hva gjorde jeg her?
Her kan du se at jeg har skjært dem ut så nøyaktig som jeg kan. Rette, fine streker, teknikk med bruk av kniven. Kniven min hadde et veldig sløvt blad i starten, men etter Linda ordnet bladet, så var det veldig lett å bruke kniven. Det å la kniven bare følge teksten og gli er en teknikk. Du kan se at teksten er spiss i ujevne mellomrom, men det er fordi at selve fonten med skyggen på teksten var sånn. Bak teksten som jeg har skjært ut, så ser du at jeg har en matte. Slik at når jeg skjærer, så vil det ikke bli merker i bordet.

Hva gjorde jeg her?
På venstre side av dette bildet, så kan du se at jeg har skjært ut bokstavene til sjablongen min. Jeg har nå mulighet til å lage en positiv og negativ effekt.

Hva gjorde jeg her?
Nå som jeg har skjært ut begge fontene, så har jeg to sjablonger og kan utprøve litt med å begynne å male dem. Jeg synes selv at den øverste sjablongen var mer utfordrende å skjære ut på grunn av de spisse kantene, enn den nederste sjablongen. I grunn, så var det veldig lett skjære når jeg hadde et skarpt blad på kniven min. 

 Hva gjorde jeg her?
Malingen jeg valgte for å teste ut farger og lage meg utprøvinger, var gul, grønn, rosa og lilla. For å få en grønn farge, så blandet jeg gul og blå. For å få en litt mørkere grønn, så kan man blande med litt ekstra blå. Gul er en primær farge og kan ikke blandes, derfor så brukte jeg bare vanlig gulfarge. Da jeg skulle få Lilla, så blandet jeg med blå og rosa/rød. En litt mørkere lilla kan man få ved å blande mer blå enn rosa/rød. Lysere lilla er derimot med rød/lilla en blå, eller du kan blande hvit når du har fått en lilla farge. Rosa er generelt bare en rød farge som er lysere, så det vil si rød og hvit. Det er en overgang fra lyse rød til lilla.

 Hva gjorde jeg her?
Hele boksen skal grunnes av hvitmaling. Jeg hentet en tykk pensel, og en boks med hvitmaling. Så startet jeg med å pensle med hvit maling på boksen. Det var veldig viktig å male med jevne strøk og med nok maling. Hvis man maler med ujevne strøk, så kan det fort bli tykke vegger, bunner og overflater. Jeg malte derfor med jevne strøk slik at veggene, overflatene og bunnene skulle bli jevn og flat. Jeg hadde også flere strøk med hvitmaling slik at jeg skulle få en fyldig boks med hvitmaling. All avispapir skulle ikke syntes, og det var veldig nøye på.

Hva gjorde jeg her?
Resultatet av å male over de to sjablongene mine ble seende ut slik. Teksten av navnet mitt ble ikke synlig, det tror jeg skylles av at jeg valgte en font som var litt for krevende. Jeg ble heller ikke fornøyd og tenkte at jeg skulle prøve med begge deler av positiv og negativ effekt. Kanskje det ble bedre tenkte jeg, hvis jeg bare prøvde med den andre effekten.

Hva gjorde jeg her? 
Den andre effekten ble heller ikke så bra, men den ble bedre enn den forrige. Selv om det ble bedre, så hadde jeg fortsatt et ønske om at det skulle se bra ut. Det å jobbe med en tekst av navnet mitt, det måtte være ordentlig og at jeg skulle være helt sikker på at ville bli fornøyd. En annen ting var at jeg ikke hadde med meg en tynn pensel og det trengte jeg. Jeg hadde bare med meg tre tykke pensler som var breie, og det gjorde at det var vrient å teste seg ut. Selv om jeg hadde forskjellige utprøvinger av sjablongene, så bestemte jeg meg for å finne noe annet som jeg ville bli hundreprosent fornøyd med.

 Hva gjorde jeg her?
Det ga meg en tanke om se det i et perspektiv av negativ og positiv effekt. Jeg syntes selv at det så litt stilig ut og at det kanskje var et hint om å lage en skygge eller farge rundt teksten min. Selv om det bare var litt maling rundt sjablongene mine, så ga det meg en tanke om graffitikunst med bruk av en spray. 

Her kan du se en rekke med malingfarger som jeg trengte for å lage boksen min med maling. Fargekontraster var det som traff meg, "hva slags farger var det som ville passe mellom mørke og lyse farger?", "Hvordan kunne jeg lage dette? Slik at fargene var noe som ville passe sammen innen for det motivet jeg skulle lage?"

 Hva gjorde jeg her?
Jeg lagde en lilla farge, der jeg blandet det med rosa/rød og blå. Forskjellen med å bruke en rosa farge og en ren rød farge er at den bare vil bli et hakk lysere med rosa enn rød. Vi har bare fått rosatuber med maling, det er i hvert fall det jeg mener om åssen farge det er. Lilla fargen som jeg lagde her, lagde jeg også lysere etterhvert for å få en fin overgang i motivet jeg skulle lage etterpå på boksen.

 Hva gjorde jeg her?
Her lagde jeg en litt mørkere blå lilla farge. Den var bare blandet ut med mer blå enn rød/rosa. Jeg synes at det er en veldig fin farge, selv om det ikke er min favoritt farge. Tonje er veldig glad i disse fargene og jeg tenkte at hun ville synes at boksen min kunne bli veldig fin med disse fargene. Jeg vet heller ikke om det er mulig å gi boksen vi lager, når skoleåret er ferdig, men i så fall så ville jeg gitt boksen min til Tonje.

 Hva gjorde jeg her?
Brun fargen her har jeg lagd fra mørk til lysere. For å få brunfargen så måtte jeg blande rødt og grønt/gult eller rødt og oransje med svart ved siden av. For at jeg fikk den lysere brun, så tok jeg bare i hvit.

 Hva gjorde jeg her?
Lyseblå lagde jeg her og mørkeblå hadde jeg fra før av maling. For å få lyseblå, så blander du bare primærfargen blå med hvit. Mørke blå kan man lage hvis man blander blå med svart.

 Hva gjorde jeg her?
Jeg tenkte at det kunne være fint å hatt en tegning av Tonje som er kjæresten min på boksen. Derfor så brukte jeg en blyant der jeg tegnet henne og malte etterpå over med maling. Jeg bruker fantasien min om åssen jeg ville tegnet henne utseende i et perspektiv av følelser innen for mitt syn. På dette bildet, så klipte jeg henne i en form av bølgemønstre. 

Hva gjorde jeg her?
Her legger jeg på mønster dekorering. Jeg klipte også helt ytterst i hjørne av stoffet slik at jeg kan bevare materiale på skolen. Det er viktig å utnytte material på en hensiktsmessig måte, slik at hver elev kan også få lov å bruke stoffet. Det kan koste mye penger for skolen hvis man utnytter stoffet på feil måte og derfor er jeg nøye med det. Jeg valgte ut dette mønstre fordi jeg syntes det så fint ut og for å teste ut ulike måter av mønsteroppbygging.

 Hva gjorde jeg her?
Dette bildet skal vise åssen jeg har fargelagt skygge. Når man fargelegger skygge, så tar man en blyant, tegner streker og gnir dem ut med fingertuppen. Lyses skygger er bare en svak strek som jeg gnir forsiktig ut, mens i mørke skygger har man mer styrke. Så lenge jeg tegner fra svak til sterkere, så kan det også gi en fin overgang i kontrastene.

 Hva gjorde jeg her? 
Her har jeg laget en egen sjablong. Jeg starter med å plassere sjablongen min på boksen, for å se hvor den vil passe best. På denne siden av boksen, så har jeg laget et veldig fint hav med himmel, sand og en slags glans over himmelen. Jeg syns det å ha en tekst over dette fine bilde er upassende. Da tar jeg bort mye av kunsten jeg laget.

 Hva gjorde jeg her? 
Etter å ha prøvd flere sider med å plassere sjablongen min, så finner jeg endelig den siden som passet best. En blank og fin lilla side med ingen motiver. Det kan passe veldig godt å starte her med en tekst og senere bygge opp bakgrunnen. 

 Hva gjorde jeg her? 
Her utplasserer jeg bildet av Tonje for å se om det vil passe inn. Jeg syns selv at bildet kunne passe inn, men at det vil ta bort muligheten min for å ha navnet mitt riktig sted. Derfor så tenkte jeg nøye igjennom om jeg skulle gå for dette bildet eller om jeg skulle ha navnet mitt her.

 Hva gjorde jeg her? 
Et nærmere bildet av sjablongen jeg har laget. Grunnen til at jeg valgte denne teksten var for å ha et preg av graffitifonter. Jeg laget en egen sjablong uten noen elektroniske hjelpemidler, som word, fordi jeg synes ikke det ble noe fint når jeg testet ut mine utprøvinger med maling tidligere. Du kan se at bokstavene passer godt sammen med at kantene er runde, skarpe og at teksten henger godt sammen. Sammenlignet med de tidligere sjablongene jeg laget i word, er det veldig enkelt å se hva det står og lese bokstavene på denne. På toppen av midten av teksten kan du se en krone. Kronen kan gi et uttrykk for majestisk  eller kongelig preg. Det kan også gi et inntrykk av en som bærer en krone på hodet.
I ulike graffitikunster, så er det ofte populært med ikoner/symboler og objekter.

Hva gjorde jeg her? 
Her er baksiden av kassen min. Jeg har laget ett landskap som består i flere snøkledde fjelltopper under en åpen nattehimmel. På bakken har jeg brukt en mørk lilla farge nederst som skal være jorda som den lyselilla snøen ligger oppå. Det jeg prøver å vise gjennom dette bilde er ett vakkert vinterlandskap som trer ut fra skyggene. Bruken av farger på de hvite stjerneskuddene, månen og  den intense lilla fargen på nattehimmelen, viser hvor viktig det er å lyse opp mørket i kalde tider.

 Hva gjorde jeg her? 
Her har jeg malt en strand med høye bølger fra vannet, en klar blå himmel og dalende stjerner. På den høyre siden kan man også se at jeg har malt en palme, med ett brunere mønster inni stammen. Fargene jeg har brukt i bølgene gir en veldig livlig og levende effekt, om minner meg om ett friskt ferieparadis. I grunnen synes jeg det ser ut som en strand som bare eksisterer i en fantasiverden med tanke på hvor klare og fine farger i det. I bildet kan man også se at jeg har nøye brukt lyse og mørkere kontraster.

Hva gjorde jeg her? 
Her er boksen ferdigstilt med det endelige resultatet av hvordan jeg dekorerte navnet mitt, og lagde et godteripreget mønster rundt. Hvis man ser på fargene som omfavner navnet kan det minne om innsiden til en evighetskule (Jawbreaker). Rundt dette har jeg laget hvite prikker i ulike størrelser som kan minne om nonstop uten farger eller runde snøfnugg. Jeg har valgt å dekorere teksten hvit, med et svart omriss for å tydeliggjøre bokstavene slik at det skal bli oversiktlig og lett å lese det. Jeg har valgt å male kronen gul, fordi at den er komplementær fargen til blå. De fleste kroner har som regel en gull farge eller sølv farge. Mange bruker fargen gul, når dem skal lage en animert krone og det tror jeg har med at gull er veldig vanskelig å lage, slik at det ser virkelig ut. Gul er også en mer tydelig og knæsj farge.

Egenvurdering,- hva er du fornøyd med? Hvorfor?
Jeg er fornøyd med hele utstyrs boksen min. Altså sjablongen jeg endret på og lagde selv, navnet mitt på boksen, kunstverkene jeg malte, fordeling av størrelsene i rommene på esken, fin skrå over gang med vegger, riktig høyde for utstyret, fargebruk som passer sammen og lyse og mørke kontrastfarger. Den siden jeg likte best av utstyrs boksen var den på baksiden. Den med fjell, stjerner, kontraster og ulike lilla farger. 
 Og hva kunne du ha gjort annerledes/forandret på?
Jeg vet ikke helt, jeg synes at boksen er perfekt. 
 Hva har du lært?
Jeg har lært å lage sjablonger og en utstyrs boks.
På hvilken måte har du jobbet med kompetansemålene?
Jeg har blitt flinkere og mer nøyaktig med arbeidet mitt. Kompetansemålene har jeg jobbet mye med å lage kontrast med overganger fra lyse og mørke farger.