Gresk stil

Laget av: Kristoffer Fredriksen

Leireskjærer
Jeg startet med å bruke en leireskjærer til å skjære ut leirekvadratet som jeg skulle bruke.Grunnen til at man bruker en leireskjærer er for å få en rett flate slik at neste person som skal få leire også skal få en rett leireflate. Dette er for å utnytte den leiren man har på den beste måten. En leireskjærer bruker man slik at man tar hvert av håndtakene i hver hånd og lar metallståden gli gjennom leiren, slik at den blir delt og kuttet rett.

Når man skal forme leiren er det viktig at man har kjevle og trepinner klart. Leiren skal legges oppå en type stoff-duk. Det er for at leiren ikke skal kunne sette seg fast i bordet. Under duken kan det også være en fordel å bruke en treplate for å få leiren helt rett og flat i bunnen. På sidene av leiren skal det ligge to trepinner med høyde på ca 1,5cm. Dette er fordi at når man begynner å kjevle leiren er det den høyden leirebiten skal ha.

Her har jeg skjært ut den ferdig kjevla leiren. Jeg skar leiren ut med en kniv ettersom jeg hadde en kvadratisk skisse av papir som jeg hadde lagt over leiren. Leiren er ca 1,5 cm høy og har en kvadratisk form. Det er denne kvadraten vi skal lage tekstur på med søyler og greske symboler. 

Modelleringspinner
Modelleringspinner er det jeg har brukt som verktøy i denne prosessen. Blant annet det å feste klister slik leiren vil sitte fast på den andre leiren og for å kunne dytte sprekker og leire sammen slik at det får en helhetlig form. Jeg bruker også dette verktøyet til å lage streker og detaljer i leiren.

Slynger

Slynger har jeg brukt for å skrape ut leire for å få en dybde og for å skrape inn en tekstur. Det er veldig viktig å bruke disse verktøyene, hvis man holder på med å lage teksturer og for å risse inn mønster. Slynger kan brukes til å lage ting fra øyne, vaser med design, kopper med mønstre og mange andre ting man kan pynte opp ved hjelp av teksturer man lager.

Her av de tre mest kjente greske søylene: Dorisk helt til venstre, Jonisk den i midten og Korintisk den helt til høyre. Disse søylene er brukt for å lage universiteter, templer og andre bygninger der søylene står som historisk kunst.

Jeg vil fortelle litt om hver og en søyle

Dorisk Søyle:

Den doriske søylene ble først laget på ca 700 år f.Kr av stein. Gjennom hele antikken var doriske søyler de mest brukte byggverkene. En dorisk søyle er veldig tung, og har ofte en variert høyde. En dorisk søyle står rett på flaten den står på. Den nederste delen av søylen svulmer litt ut på midten,og har 16–20 rifler i seg. En dorisk søyle har en tydelig entasis, som betyr konvekse sider. midten av søylen har en ganske rett kropp, med disse riftene i seg. Hode på søylen er formet som en skål eller ett rundere fat.

Jonisk Søyle:

De joniske søylene ble utviklet øst i Hellas. Slik som den doriske søylen, er den også laget av stein. De mest kjente joniske søylene er fra Smyrna, og ble bygget ca 600år f.Kr. Templet Erekteion som ligger i Athen er et av de mest kjente eksemplene de beste utviklede joniske søylearkitekturene. Den Joniske søylen er også tynnere enn den doriske søylen. Noe av meningen med en jonisk søyle er at den skal se ut som at formen på kroppen er en halvt ut rullet pergamentrull med volutter. Søylen har også 24 dype innrisninger oppover søylekroppen. Hodet på søylen er en firkantet kloss med to krøller som krøller seg nedover fra sidene. Det kan også minne om en kanelsnurr.

Korintisk søyle:

De korintiske søylene har fått navnet sitt etter byen Korint. De eldste søylene av denne typen, er funnet i Apollontemplet i Bassae, ca 427 år f.Kr. Den har en veldig mye design på seg som blant annet består av akantusblader på selve søylekroppen, som er forma som ei korg eller en omvendt klokke. Korintiske søyler ser like ut fra alle de fire sider, mens de joniske er laget slik at de skal se best ut når den blir sett forfra. Den korintintiske sølen blir noen ganger kalt den kvinnelige søyleorden, fordi den brukes i de øvre søylegangene i Colosseum i Roma, og er den av de tre søylene som bærer minst vekt. Den Doriske søylen blir derfor sett på som mer mandig ,siden den bærer størst vekt.

Jeg valgte en Jonisk søyle fordi jeg synes den skiller seg ut og er veldig fascinerende å se på. Jeg tenker også at søylen er som abstrakt kunst, siden den består av så mange ulike uttrykk, og folk kan ha ulike meninger om hva de ser i den. For meg tolker jeg søylen som ett høy tårn som er bygd opp av gammeldagse fengselceller, og toppen er som en port til noe ekstatisk, noe fint, men som skal fremstå som en illusjon slik jeg ser krøllene, på hver side.

Her har jeg kjevlet ut formen til søylen, som jeg skulle legge oppå den firkantede flaten jeg allerede hadde laget og skjært ut. Den er formet slik som den joniske søylen. For å lage formen inni søylen har jeg brukt modellering spinner og som jeg har brukt til å prikke mønstre rundt formen til leiren.

 Dette er ferdig resultatet mitt av leirefiguren. Her kan du se at det er tekstur på kroppen til søylene. Jeg har vært veldig nøye på det å få en nøyaktig Jonisk søyle. Du kan se at jeg har laget en Jonisk søyle i midten som stikker ut av den kvadratiske leiren og med to Doriske søyler på høyre og venstre side. Nederst på kroppen til de Doriske søylene, så tenkte jeg det kunne være fint med noe tekstur mønstre for å få litt mer helhetlig dybde. I midten av søylene, så har jeg greske border. På høyre side, så har jeg meanderborder som det kalles og på venstre side har jeg oval bord.

 Det jeg prøver å få frem med denne leireskulpturen av søyler er at den midterste er den som livner opp det kjedelige, stemningløse rommet. Der veggene har sine firkantede og kjedsomme preg. søylene prøver å omfavne rommet med sin stive sjarm. Det viser at akkurat, om man hadde laget hundre slike søyler i dette rommet ville den spennende joniske søylen bare bli en glemt liten søyle i midten av ett hav av alt det like og ensformige.

Kilder jeg har brukt er:
snl.no
wikipedia.org

Høstkrans, bukett og dekorasjon.

Laget av: Kristoffer Fredriksen.

Blomsterbukett

For å lage en blomsterbukett, må man først "spikke" bunnen av stilken på rosen, dette gjør man ved å skjære skrått nedover fra ca 2cm nede på stilken. Man må også fjerne de nederste bladene. Når dette er gjort, og man har fjernet torner og blader, kan man begynne å utføre en spiralteknikk på rosene. Dette betyr å legge to roser i kryss og så en i midten. Etter å gjort det, så skal man putte en rose i kanten og fortsette med å putte inn roser. Dette gjentar man til man har fått en fyldig og rund form. Det er også viktig at rosene har like høyder, og at ingen står høyere opp enn andre. Innimellom rosene plasserte jeg lyng og blader for å pynte opp, og gi flere farger til buketten. For at lyngen ikke skulle bli for høye eller for mye på ett sted, var jeg nødt til å klippe den til med klippetang. Bladene plasserte jeg ut fra sidene for å dekke andre rom og gi buketten en mer fyldig effekt.

Her kan man se at stilkene ligger i kryss for hverandre, og at jeg har brukt en grønn hyssing (som kalles bast) for å holde alt sammen.

Blomsterdekorasjon

Når man lager en blomsterdekorasjon, legger man først en oasis i vann. Oasis er ett grønt svampeaktig rektangel, som man bruker til å sette fast blomster og blader i. Den må være veldig våt og vannet. Oasisen må man skjære til slik at den får en rundere form, slik at dekorasjonen skal få en rund form. Dersom Oasisen hadde vært firkantet ville den fått en mer rektangulær form. Stilkene på rosene, blomstene og de små bladene skal skal presses ned i oasisen, på toppen, og delvis på siden. Dette er for å gjøre den veldig fyldig. Helt nederst på sidene presset jeg inn blader og lyng. Sluttresultatet gjør at oasisen ikke lenger er synlig, og at alt ser ut som en helhet. Selv synes jeg at en blomsterdekorasjon ser mest ut som en veldig fin plante.

Høstkrans

Dette er en halmkrans. Vi bruker dette for å beholde en rund form når vi lager en krans. Det er forskjellige årstider som man kan lage en krans. Vi har blant annet høstkrans og vinterkrans. Høstkransen har flere farger fra blader, som gule blader, røde, grønne og oransje. Vinterkransen har ikke blader på grunn av vinteren er for kaldt. Så da bruker man grantrær, kongler og annet til pynt. 

Vi fikk i oppgave å gå ut for å plukke blader og kastanjenøtter i en bøtte. Etter vi hadde gjort det, så skulle vi begynne å bruke bladene på halmkransen. Vi la det største bladet nederst, deretter la vi to andre mindre blader over. Det gjorde vi for å få en fyldig dekket krans. Sidene på kransen skulle også dekkes, og da måtte man ha en liten bukett med blader på yttersiden, midten og på innsiden. Da vi skulle feste bladene, så brukte vi en vikletråd som vi surret rundt bladene. Det var viktig å surre dem fra å ha en liten stilk på bladene, og over på tvers av bladet for å gjøre det penest mulig. Vikletråden skulle bare festes rundt halmkransen to ganger og så skulle man fortsette til kantene også var dekket. Når man skulle fortsette etter å ha dekt et felt, så måtte man fortsette å feste nye blader over vikletrådene. Innimellom, så dekket jeg til med lyng og det gjorde jeg ved å bytte på litt, med å feste dem i forskjellige felter. Det var viktig å sørge for at blader lå pent på halmkransen, og at lyngen kom fram på en riktig måte. Jeg la bladene i en skrå vinkel ettersom halmkransen var rund. Da fylte jeg halmkransen med etter den runde formen.  Da jeg hadde fylt alle feler på kransen og hadde bare slutten igjen, så sørget jeg for at de bladene jeg startet med, skulle gå tvers over vikletrådene jeg hadde helt mot slutten.

Kransen er nesten ferdig, og alt som gjenstår er å få satt på kastanjenøttene. Fargene i kransen viser tydelig høstperioden, med de gule, grønne og brune fargene. Innimellom er det små, røde blader også. Jeg har valgt å bruke disse fargekontrastene fordi høsten er tiden hvor de vakre fargene fra sommeren visner bort. Alikevel pynter lyngen opp med de klare rosa fargene sine som skaper ett mer livlig preg over den. Jeg ble veldig fornøyd med kransen min, fordi jeg synes den viser sterkt at selvom vi nå går mot kaldere tider kan det også være nok så vakkert med tankene på de varme høstfargene.

Her er sluttresultatet av høstkransen min. Jeg tok en stål trå og stakk den igjennom en kastanjenøtt. Så festet jeg kastanjenøtten i kransen min. Dette gjorde om og om igjen også festet jeg dem på ulike steder av kransen. Jeg puttet kastanjenøttene under bladet, for at det skulle se pent og ryddig ut. Hvis kastanjenøttene hadde vært mer synlig enn alt det andre, så ville ikke bladene og lyngen kommet like godt fram. Det er viktig å ha en balanse der alt skal komme tydelig fram, men at det ikke skal være noe som kommer mindre fram enn det andre.

Kranser har ofte en sterk betydning for mange. De blir ofte brukt til å pynte opp i seremonier som for eksempel begravelser. Folk pleier også å henge opp kranser utenfor døra si i adventstiden og romjulen, eller på høsten.